Erotikken har klare fellestrekk med vanedannende narkotika. Det finnes et tvangselement i nytelsen, som en del av oss hengir oss til, og en del av oss kjemper mot. Fra tidenes begynnelse har derfor menneskene forsøkt å glede seg over erotikken, men samtidig søkt å unngå å bli ødelagt av den. Man kan definere samfunn og religioner på bakgrunn av hvordan de forholder seg til dette paradokset. Polygami, monogami med sanksjoner, monogami med forhold på si', monogami med prostituerte, seriemonogami. For ikke å snakke om alle de fantasifulle og desperate individuelle løsningene som er blitt prøvd ut: Victor Hugo fikk en dør innsatt i kontorveggen, der kvinner kunne komme inn hver ettermiddag. Auden hadde et talent for å finne eskortegutter i enhver by. Picasso nektet blankt da både kone og elskerinne forlangte at han måtte velge mellom dem. I tillegg til dette kan man naturligvis velge asketisk selvpining. Men det man kanskje bør minne seg selv om, når man våkner opp til et liv med ferske malingsflekker og innfløkte forviklinger, er at erotikken ikke ble funnet opp for din skyld, og heller ikke bare for vår art skal overleve, den ble skapt til gudenes forlystelse. Det finnes ingenting som gir så mange muligheter til begeistring og skadefryd som erotikk. Og dette er direkte årsak til at den er tema for så mange fortellinger. Å som gudene trengte seg sammen på himmelens balkonger for å se følgene av den skjønne Helenas svik! Og vennene dine følger også med. Dine eskapader har livet opp mang en nattlig samtale.

I grenselandet mellom myte og historie var Odysseus, som overlevde ved hjelp av egen sluhet, den aller første som lærte seg å lure gudene. Og det smarteste av alle hans knep, var nok da han tjoret seg fast til masten før Sirenene kom innen hørevidde. Det finnes naturligvis også dem som er fornøyd med å stå ved rekkverket og speide mot horisonten. Hvis det ikke er tilfellet, så velg deg en mast, og velg de trossene du selv synes egner seg, enten det er sport, å begrave seg i arbeid, eller leve sølibat med bønnebok og klokke… Med det mykeste, men samtidig strammeste tauverket av alle, finner man sannsynligvis i et rekkehus i en forstad, med bråkete unger, og en kvinne som aldri lar støvet bli liggende lenge.